Antonio Fatás, professor i økonomi ved INSEAD, arrangerer hvert år et av de mest populære webinarene om verdensøkonomien. I år logget over 3200 deltakere seg på for å høre hans Economic Outlook for 2026.
Her er hovedpunktene:
1. Økonomisk avkobling er reell
Den store overraskelsen i 2025 var at økonomien presterte bedre enn forventet til tross for «Liberation Day» og massive tollmeldinger fra USA. De faktiske tollsatsene endte på rundt 10 % – mindre enn halvparten av de annonserte 25 %. Mange selskaper og sektorer fikk unntak, noe som reduserte den reelle økonomiske effekten betydelig.
Men tallene avslører også en viktigere trend: USA og Kina gjennomgår en reell økonomisk avkobling. Kinesisk eksport til USA har falt betydelig, mens land som Vietnam opplever eksplosiv vekst, delvis fordi produksjonen flyttes og delvis fordi varer omdirigeres gjennom andre markeder.
Økonomisk avkobling er ikke lenger bare retorikk. Den er reell, målbar og vil akselerere i 2026.
2. 2025 markerer et vendepunkt for den globale orden
«2025 er et vendepunkt», understreket Fatás. «Vi kommer ikke til å gå tilbake til der vi var før.»
Den USA-sentrerte verdensordenen gjennomgår en grunnleggende endring. Mens USA bruker «strategisk tvang» gjennom tolltrusler, dannes det nye allianser andre steder: MERCOSUR-avtalen mellom Latin-Amerika og EU er undertegnet. Kina og Canada har innledet overraskende samtaler. Kina, Sør-Korea og Japan diskuterer felles økonomiske initiativer – noe som var utenkelig for bare få år siden. Samtidig har Kina økt investeringene i Belt and Road Initiative til rekordnivåer.
Dette handler ikke om én president eller ett valg. Tilliten til USA som en pålitelig partner har endret seg fundamentalt.
3. AI-boomen: Høye forventninger møter beskjedne resultater
IT-investeringer bidro til veksten i USAs BNP på samme nivå som under internettboomen på 1990-tallet. Kombinert med en avkastning på 12 % på aksjemarkedet holdt dette økonomien gående gjennom usikkerheten.
Men lever AI opp til forventningene som ligger til grunn for børsverdiene?
S&P 500s pris/inntjeningsforhold er rundt 40. Det nivået har bare vært sett én gang før: i 1998, året før dotcom-boblen sprakk. Selv justert for dagens rentenivå, ligner verdivurderingene på de fra 2007 – året før finanskrisen.
Og det er én avgjørende forskjell fra 1990-tallet: risikoen er ekstremt konsentrert i de «Magnificent Seven»-teknologiselskapene. «Vi har lagt alle eggene våre i noen få kurver», advarte Fatás. «Disse selskapene må levere – ellers vil det være nødvendig med en justering.» På den annen side har disse selskapene robustheten og viljen til å sikre at AI-investeringene lykkes på lang sikt.
4. Produktivitetsgevinstene fra AI holder ikke tritt
For å rettferdiggjøre disse verdivurderingene må AI levere massive produktivitetsgevinster. Tallene er ennå ikke overbevisende.
Produktivitetsveksten i USA har steget fra 1,5 % årlig før 2020 til rundt 2,1 % siden. Det er positivt, men langt fra revolusjonerende. Til sammenligning økte produktiviteten til nesten 3 % årlig under internettboomen i 1995–2004.
I Europa er bildet enda mer blandet. Hvis AI virkelig var motoren, ville vi se lignende mønstre i alle utviklede økonomier – det gjør vi ikke.
Vi satser på at AI vil være mer transformativt enn internett. Men bevisene er ikke der ennå.
5. Historien advarer: Høye verdivurderinger signaliserer lave fremtidige avkastninger
Fatás viste data fra Robert Shiller: Det er en ekstremt sterk sammenheng mellom høye P/E-forhold og lave 10-års avkastninger. Et overvurdert aksjemarked resulterer vanligvis i dårlig avkastning på lang sikt.
Det var ett unntak rundt 2015, da avkastningen var høyere enn P/E-forholdet indikerte – dette skyldtes utelukkende at realrenten falt fra rundt 6 % til nesten null. Vi kan ikke gjenta den effekten.
Så lenge rentene forblir stabile, gjelder historiens advarsel: dagens verdivurderinger lover lavere fremtidig avkastning.
Kommer krasjet i 2026?
Risikoen for resesjon kommer ikke fra lengden på oppgangen, sentralbankene eller finanspolitikken, som faktisk er ekspansiv i USA, EU og Kina.
Risikoen ligger i markedsverdiene og fortellingen om AI. Hvis produktivitetsgevinstene uteblir – eller kommer langsommere enn forventet – kan verdivurderingene kollapse. Konsentrasjonen i noen få teknologiselskaper forsterker risikoen dramatisk.
«Sannsynligheten for en korreksjon er høyere i dag enn for to år siden», konkluderte Fatás. «Det betyr ikke at det vil skje i morgen. Under internettboomen varte overvurderingene mye lenger enn noen trodde var mulig. Men ingrediensene for en betydelig justering er til stede.»
Så det vil bli en justering. Spørsmålet er hvor dyp den vil bli, og om den vil skje allerede i 2026.
—
Scandinavian Executive Institute har samarbeidet med INSEAD i over ti år for å tilby styreutdanninger og lederutdanninger på høyeste nivå. I en verden preget av geopolitiske omveltninger, teknologiske sprang og økonomisk usikkerhet er det avgjørende at du som toppleder har tilgang til den nyeste forskningen og strategiske verktøy for å navigere i kompleksiteten. Våre programmer gir deg nettopp det, i tillegg til et nettverk av likesinnede som står overfor de samme utfordringene.
