Marianne Levinsen er forskningssjef i danske Fremforsk – center for fremtidsforskning, og har i mer enn ti år jobbet med generasjonskategorier, herunder hvordan de enkelte generasjonene er forskjellige med henblikk på eksempelvis livsstil, innkjøp, verdisett og teknologibruk. Den omfattende forskningen om emnet har materialisert seg i boken 7 generationer – værdier, forbrug og levevis nu og i fremtiden, som blant annet inneholder omfattende kunnskap om generasjon X, Y og Z – de generasjonene som fyller aller mest på arbeidsmarkedet akkurat nå.
– I et historisk perspektiv har det alltid vært en diskusjon om forskjeller mellom generasjoner. I utgangspunktet er det et amerikansk fenomen hvor man imidlertid opprinnelig tenkte på generasjoner som værende med 25-30 års mellomrom. Den oppdelingen jeg har laget, tar utgangspunkt i kjent «teori» som jeg har bygget videre på. Blant annet ut fra tidspunkter hvor det har skjedd store teknologiske endringer og gjennombrudd. «Generasjonsteoriene» er ikke endegyldige, men en måte å definere mennesker på som har et felles utgangspunkt, sier Marianne Levinsen og fortsetter:
– Grunntanken i generasjonsbegrepet relaterer seg til at de vilkårene og det samfunnet man vokser opp i – med eksempelvis forskjellig teknologi og musikk – er med på å forme oss som mennesker. Det sier noe om våre verdisett, og hva som er viktig i vår verden. Og så er det særdeles viktig kunnskap å ha med henblikk på å forstå hverandre på tvers av generasjoner, slik at vi får større forståelse for hverandres utgangspunkter, og ikke misforstår hverandre. I et ledelsesmessig perspektiv er det dermed også ytterst relevant informasjon.
Generasjon X (født mellom 1967-1979)
Generasjon X er den første riktige «ønskegenerasjonen» da man i denne tidsperioden fikk tilgang på p-pillen og fri abort. X’ene har hatt en annerledes barndom end de tidligere generasjonene, med færre søsken og eget rom i huset. Og de har vært utsatt for en friere oppdragelse og pedagogikk. For første gang i historien skal barn ikke «tilpasse» seg de voksne, og det betyr at de er blitt mer selvsikre og mer utadvendte. De har selv måttet finne veien gjennom utdanning og arbeid, og de har lært å gjøre tingene «my way». Resultater er viktigere enn stillingsbetegnelser, og de er som oftest individualister, både som medarbeidere og ledere. Og så er de den generasjonen som er «ved makten» i dag. De har lært å bruke teknologien, men de er ikke digitalt innfødte som de etterfølgende generasjonene. De er heller ikke redde for å bryte gamle tradisjoner og for å iscenesette seg selv.
Generasjon Y (født mellom 1980-1989)
Generasjon Y er første generasjon hvor nesten alle var barnehagebarn. Det betyr at det først var på dette tidspunktet at kvinnene var kommet fullt ut på arbeidsmarkedet. Fra start har de lært å inngå i mange ulike fellesskaper og grupper. De er oppvokst i et glad og positivt samfunn, og har levd i en bekymringsløs tid. De er optimister, og vil ut og redde verden. Og så har de fått vite at de bare skal ha en lang og god utdanning, og så kan de velge hva de har lyst på. De er store forbrukere (Sex and the City-generasjonen) – og kanskje til og med på kreditt. Men finanskrisen rammet dem som en bjelke i hodet, og ikke alt ble som de «ble lovet». Noen av dem har måttet kjempe seg til en plass på arbeidsmarkedet.
Generasjon Z (født mellom 1990-2001)
Ungdommen i generasjon Z tilhører en generasjon som er en del av det store familiedemokratiet. De har som de første virkelig fått en høy grad av medbestemmelsesrett i forhold til en lang rekke aspekter i deres liv. De er oppvokst med internett, gaming og har fått alt det digitale inn med modermelken. I skoler og daginstitusjoner har de vært vant til individuelle læreplaner – og det er noe de også forventer på arbeidsmarkedet. Z’ene ble imidlertid også rammet av finanskrisen, og ble raskt realister. De føler helt klart at de er i en konkurransesituasjon, og at de må prestere. Og så har de jobbet hardt for å kvalifisere seg.
Likheter mellom Y og Z
Ser man på de tre generasjonen under ett, er det imidlertid Y’ene og Z’ene som har flest felles karaktertrekk. Og er man leder for en Y- eller Z’er, er det en rekke forhold man bør være spesielt oppmerksom på.
– De to sistnevnte generasjonene likner hverandre mer innbyrdes enn de likner på X’ene. De er enda mer selvstendige og selvsikre, og gidder ikke mange regler. Og så er det utrolig viktig for dem å gjøre en forskjell – spesielt de yngre. På arbeidsmarkedet forventer de at tingene er synlige for dem, og at det er en plan for dem. De er litt stresset, og vil gjerne ha en flott tittel og noe å være stolt av, forklarer Marianne Levinsen og fortsetter:
– I tillegg vil X- og Y’ene kreve individuelle tilbakemeldinger, og de forventer sparring med både sjefen og likesinnede. Jo yngre man er, jo mer naturlig ser man på det med individuelle tilbakemeldinger. De eldre, eksempelvis X’ene og tidligere generasjoner, er litt mer redde for tilbakemeldinger, og ser det som noe negativt. Det er virkelig en av utfordringene i relasjonen mellom de yngre og eldre.
Verdiene skal være i orden
For generasjon Y og Z er det også et enda større fokus på fellesskapet, og det å ha noen å spille på lag med.
– På arbeidsmarkedet blir de godt nok tiltrukket av de gode tilbud, men det er relasjonene som fastholder dem. Gode relasjoner til kolleger og ledere, gode verdier og en sunn organisasjonskultur er viktigere enn mye annet. Og så er de ikke nervøse for å bryte med bedriften eller relasjonene dersom noe er dårlig. Leder man disse menneskene, kan man ikke anta en ren «arbeidskrafttilgang», i gitt fall risikerer man å miste dem. De vil motiveres, og de krever at man forstår dem som mennesker. Og så vil de ha balanse i livet, mellom familie og karriere – de biter ikke bare tennene sammen, avslutter hun.
» Utvikle dine lederegenskaper med INSEAD-topplederprogram
Intervju med: Marianne Levinsen er forskningssjef i Fremforsk – center for fremtidsforskning
Skrevet av: Scandinavian Executive Institute
