Helt enkelt forklart kan man si at artificial intelligence (AI), eller den norske varianten av begrepet, kunstig intelligens (KI), er en maskin som prøver å tenke og handle som oss mennesker. Den kan løse problemer, lære av erfaringer og til og med komme opp med nye idéer.
– Teknologien er i en rivende utvikling. Den blir hele tiden smartere ved å samle inn, og lære av all informasjon den får tak i. ChatGPTs gjennombrudd viser oss utviklingen av en ny epoke i internett-utviklingen. Men det er viktig å huske at KI er en teknologi med stor bredde som ikke minst er viktig for industri-bedrifter som har ambisjoner om å bli KI-drevne organisasjoner, forklarer Bente Sollid Storehaug som er gründer av Digital Hverdag, og som i tillegg har og har hatt et 40-talls styreverv i norsk næringsliv.
Bente Sollid er dessuten underviser på den norske modulen av Executive Board Programme – med fokus på nettopp de teknologiske perspektivene i relasjon til styrearbeid.
KI må inn i styrerommet
Ekspertene innen fagfeltet er ikke i tvil om at styrene i bedrifter og organisasjoner har et helt særlig ansvar for å implementere de nye teknologiske fremskrittene.
– KI-perspektiver og kunnskap om KI er avgjørende viktig i styrerommet fordi det kan drive innovasjon, effektivisere beslutningsprosesser og gi innsikt i komplekse data. Etter min mening må alle ledere og styremedlemmer forstå KI for å identifisere nye forretningsmuligheter, og holde tritt med den teknologiske utviklingen i markedet. KI vil få betydning for alle industrier og bransjer, uttaler Bente Sollid Storehaug. Hun får oppbakking fra Liselotte Engstam som er en anerkjent internasjonal leder og styreleder med fokus på blant annet ESG og kunstig intelligens. Liselotte har styreverv i børsnoterte og private selskaper i både Norge, Sverige og Finland, er forsker innen styrearbeid og underviser i tillegg i fagområdet på den danske modulen av Executive Board Programme INSEAD.
– Kunstig intelligens er ikke bare et verktøy. Det er et paradigmeskifte. Styret og ledelsen må sikre seg at de har et bilde av hvordan fremtiden ser ut. Endringene skjer veldig fort, og KI vil bidra til å styrke bedriftene i positiv retning med henblikk på blant annet produksjonsforbedringer. Forskning viser dessuten at 70 prosent av de ansatte allerede anvender KI i deres jobb, uansett om bedriften oppfordrer til det eller ikke. Derfor er det svært viktig at styret forstår å håndtere den nye teknologien, slik at de sikrer at det blir anvendt på en måte som er verdifull for bedriften. Og ikke minst: at man sørger for at man ikke misser ut på de positive mulighetene som teknologien byr på, sier Liselotte Engstam.
Innsikt og utdanning er nøkkelfaktorer
Men hva kan et styre helt konkret gjøre for å sikre at bedriftens eller organisasjonens ledelse er rustet til å utnytte det potensialet som KI gir?
– Styret bør være opptatt av å fremme ledelsens og bedriftens kompetanseutvikling, investere i relevante teknologier, og integrere KI-strategier i bedriftens overordnede mål. Dette inkluderer å forstå KI’s kapasitet til å forbedre effektivitet og produktivitet. En bærekraftig utvikling krever både omstillings- og innovasjonsevne. Kunstig intelligens vil være en av de viktigste teknologiene for bedrifter som står i dobbel omstilling, sier Sollid Storehaug og legger til:
– Styret bør forstå grunnleggende KI-konsepter, hvordan KI kan anvendes i bransjen eller industrien de jobber for, og de strategiske implikasjonene av KI-investeringer. De må også kunne ta stilling til investeringsbeslutninger knyttet til kunstig intelligens.
Søk kunnskap om KI
Også ifølge Liselotte Engstam er en av nøklene til å sikre en effektiv og produktivitetsforbedrende KI-innsats sterkt relatert til å søke kunnskap.
– Mye relaterer seg til at styret skal forstå og søke innsikt, og i den sammenhengen er utdanning en særdeles viktig faktor. Styret skal spørre seg selv: hvordan påvirker kunstig intelligens vår bedrift og vår bransje, hvilke områder i vår bedrift vil bli mest påvirket av dette, hvem skal ha tilgang til KI-verktøy, hvordan anvendes disse verktøyene i dag og hvordan utnytter vi etterfølgende det som de ansatte har lært? Er man i tvil, så søk hjelp, ta utdanning og sett deg inn i fagområdet, er det klare budskapet fra Liselotte Engstam.
Endringsledelse en kritisk faktor
Begge eksperter er enige om at endringsledelse en svært viktig parameter i relasjon til å håndtere organisatoriske endringer knyttet til KI-implementering.
– Å håndtere endringsledelse på en god måte, er selvsagt svært viktig. Endringsledelsen starter i styrerommet hvor det er avgjørende å etablere et psykologisk trygt miljø hvor medlemmene tør å ta opp ulike problemstillinger, og hvor man tillater debatter. Styret må være med på å guide ledelsen slik at alle ansatte er med på å ta ansvar og er involvert i endringsprosessene. Ansatte kan være urolige for mange ting, blant annet at jobber forsvinner. Men er de involvert i å designe deres egen fremtid, så forflytter man dem slik at de også ser nye muligheter. Derfor er det så essensielt å involvere medarbeiderne i endringsprosesser, uttaler Engstam, og Sollid Storehaug supplerer:
– For å sikre en bra implementering av KI krever det både strategiske, kulturelle og organisatoriske endringer, og derfor er endringsledelse kritisk. Tenk hvor mye internett har endret næringslivet. Ingen av oss vil tilbake til telefaksens storhetstid. KIs gjennombrudd har mange likheter med kommersialiseringen av Internett. En effektiv endringsledelse er nødvendig for å sikre en jevn overgang og aksept for disse endringene.
AI og etiske dilemmaer
Bruken av kunstig intelligens reiser imidlertid også en rekke etiske spørsmål og utfordringer som styret må være i stand til å håndtere.
– Viktige etiske dilemmaer som personvern, datasikkerhet, ansvarlighet ved KI-beslutninger, og potensielle fordommer i KI-algoritmer, er helt klart barrierer for virksomheter nå. Styret må være klar over disse problemstillingene, og sikre at KI brukes på en etisk og ansvarlig måte, sier Bente Sollid, og Liselotte Engstam supplerer:
– Etikk går også på hvilke områder man jobber med kunstig intelligens på. Velger vi utelukkende områder der vi ser en økonomisk fordel for oss selv, blir det feil. Velger vi områder som både gir mening for bedriftens egen økonomi OG for eksempelvis kunder, ansatte og planeten, har vi skapt en mer ansvarlig, holistisk og etisk tilgang til bruken av KI.
«God» og «dårlig» lederidentitet
En ting er hvor dyktig et styre er til å sikre et tilstrekkelig fokus på kunstig intelligens i den bedriften eller organisasjonen de jobber for. En annen ting handler om hvorvidt styret faktisk er i stand til å ta «egen medisin». Altså om de selv klarer å anvende kunstig intelligens på en smart måte med henblikk på å forbedre styremøtene og beslutningsprosessene.
– Mulighetene innen kunstig intelligens har helt klart også betydning for styrets interne arbeidsmetoder. Også dette har vi forsket på, og kommet frem til tre overordnede områder som styrer må fokusere på i deres arbeid, nemlig: Sensing, Pivoting og Aligning, uttaler Engstam.
Sensing handler om at styret foretar en kontinuerlig omverdensovervåking i forhold til å forstå hva som endrer seg og hvordan det påvirker styrets arbeid. Pivoting relaterer seg til å ta tak i de riktige mulighetene, å ta grep om disse og tørre å gjøre strategiske endringer. Og avslutningsvis handler Aligning om å raskt tilpasse organisasjonen og ressursene til den nye strategien, og å finne en god balanse mellom de kortsiktige kravene om å skape verdi og den langsiktige verdiskapingen.
– Helt lavpraktisk kan styret utnytte de nye teknologiene, eksempelvis ved å benytte en chatbot. Her kan de stille spørsmål om viktige hendelser som har skjedd på markedet som kan påvirke selskapet. Det kan danne grunnlag for videre diskusjoner, og dermed bedre beslutninger. Det er ikke tvil om at de nye teknologiene kan hjelpe styret med å utøve deres gjerning enda bedre, avslutter Liselotte Engstam.
