Les her hvordan du får den rette balansen mellom kortsiktig optimalisering av driften og innovasjon som sikrer framtiden, og hvilke betingelser som må oppfylles for at innovasjonsaktiviteter skal bli vellykkede.
Lær å verdsette feil!
I de fleste opplegg om innovasjon kommer man ikke utenom denne påstanden. Men feil i seg selv er ikke verdifulle, det er de kun i noen spesielle sammenhenger!
Thomas Edison, som oppfant glødepæren, hadde mer enn 2500 notisbøker med nedtegnelser både over sine lyse idéer – og alle som feil han og hans team gjorde. For ham var eksperimentet og læringen, som var knyttet til det, en viktig forutsetning for den innovasjonen, han stod i spissen for.
Fra innovasjon til effektivisering
Den industrielle revolusjon leverte en rekke fantastiske oppfinnelser, deriblant lyspæren, men i perioden som fulgte, skiftet fokus fra innovasjon til optimalisering av driften. Naturligvis var produktet viktig, f.eks. Edisons glødepære, men når den først lyste, var ledelsesoppgaven i vid forstand knyttet til parametre som effektivisering, volum og små variasjoner og ikke minst få feil. Et eksempel på en ny innovasjon som nå går mot den fasen der det i større grad er volum og effektivitet som gir fordeler, kan være el-bilen. Her kan de gamle ledelsesreglene, brukes fremdeles, naturligvis med oppjusteringer, men når det gjelder innovasjon må det nye verktøy til.
De ledelsesverktøyene vi er mest kjent med og oftest finner i verktøykassen, stammer nemlig fra industrialiseringen, og er ikke gode nok i dag. For når industrier går gjennom ulike faser av modenhet – og det gjør de i stadig større hastighet – går virksomheten, og dermed også ledelsen, inn i nye faser med nye spilleregler.
Fra effektivisering til innovasjon
Tenk bare på utviklingen når det gjelder måten vi hører på musikk på: fra 78-plater til vinyl, til CD til iPod til strømming. Og du kan selv regne ut hvor kort den siste fasen er. Hver generasjon, fra 78-plater til strømming, går gjennom en innovasjonsfase, en vekstfase og en stagnasjonsfase; et forløp som Harvard-professor Clayton Christensen beskriver som S-svinger, bl.a. i boken The Innovator’s Dilemma.
Hvis du og din virksomhet befinner dere i en industri, som er moden for innovasjon og nye oppfinnelser, står du kanskje foran en ukjent framtid, der bare ett er sikkert: Den framtidige vinner er den, som best skaper innovasjon. Er industrien derimot på vei inn i en stabil vekstfase, er de kommende vinnerne dem, som kan optimalisere effektiviteten i størst grad.
Som det fremgår av eksemplene skifter kravene til en virksomhet og ledelsen av den over tid. Det nye er at behovet for innovasjon oppstår stadig oftere. Selv om el-bil-bransjen nå går inn i en periode, der det er gevinster å hente med tradisjonelle ledelsesverktøy, kan nye muligheter, og dermed behov for innovasjon oppstå raskere enn vi forestiller oss. Ledelsesoppgaven har derfor forandret seg. Innovasjon er ikke bare noe vi skal fokusere på i noen turbulente perioder, men det er blitt en sentral del av ledelsesoppgaven og en virksomhets eksistensberettigelse.
IDEA-modellen
Bill Fischer, professor på IMD bekrefter, at behovet for innovasjon vokser i takt med, at levetiden for produkter og industrier blir kortere. Og at det stiller nye krav til vår ledelsestenkning og fokus.
På Leadership Acceleration Program, som setter fokus på lederskap i strategiske og innovative sammenhenger, lanserte Bill Fischer IDEA-modellen. Hver bokstav står for et tema, som ledere som prioriterer innovasjon, bør være oppmerksomme på.
I – står for Interest:
- På hvilke områder har du bruk for å være nysgjerrig? Du skal vite, hva du skal interessere deg for. Hvor skal du lete etter nye idéer?
- Du skal kjenne de kritiske strategiske temaene, som påvirker ditt selskap
- Du skal utforske konsekvensene for din forretningsmodell
- Du skal forstå konsekvensene for din organisering.
D – står for Diversity:
- Let etter idéene i forskjellige miljøer.
- Delta i nettverk med et annerledes utgangspunkt enn ditt eget.
- Sørg for at du ikke er den klokeste personen i lokalet.
E – står for Exercise:
- Hvordan lærer du, og kan du bli bedre til det?
- Arbeid med innovasjon på en måte så dere får reflektert over deres egen tenkning og vaner, og de begrensningene som er knyttet til det.
- Utfør – reflekter – korriger.
- Prøv ut nye måter å arbeide på.
A – står for Agility:
- Bygg og team og organisasjoner rundt innovasjon, som er smidige.
- Hvordan tas beslutninger? I et innovativt miljø skal det typisk være andre muligheter til å ta beslutninger enn i et effektivt driftsmiljø.
- Hvordan deles idéer? Er det gjensidig tillit i teamet, og arbeides det konstruktivt på tvers av avdelinger og organisatoriske skillelinjer.
Med dette utgangspunktet skal du eksperimentere og prøve ut nye idéer med utgangspunkt i mottoet: Fail Early – Fail cheap. Her er feil tillatt og verdsatt, ettersom de er et ledd i eksperimentering og læring. Feil som er billige og gjøres tidlig i prosessen, er gode. Feil som først oppdages når produktet er på markedet er dyre og kan være skjebnesvangre.
Samlet sett stiller et innovativt miljø andre krav til ledelsen, hvor man utforsker det ukjente, og der ikke bare én leder sitter med alle svarene. Derfor må alle i teamet ha en stemme, og derfor må vi organisere oss annerledes enn i den klassiske effektive driftsorganisasjonen – med sine hierarkier og beslutninger, som tas basert på nøkkeltall og rapportering om en forholdsvis kjent framtid. Innovasjon krever et annet tankesett.