Slik utvikler du en strategi for bærekraftig utvikling

Beskjeftiger man seg med bærekraftig utvikling er de 17 bærekraftsmålene til FN, som ble vedtatt i 2015 som en del av FNs 2030 Agenda for bærekraftig utvikling, helt sentrale. Hvert av de 17 målene fokuserer på spesifikke utfordringer knyttet til de tre overordnede temaene: sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. Og så er de ikke minst tett sammenkoplet med hverandre.

Bærekraftig utvikling blir «født»

En av de forskerne som har beskjeftiget seg mye med bærekraftsmålene – og i særdeleshet hvordan disse kan omsettes til konkret handling, er Caroline D. Ditlev-Simonsen som er professor på Handelshøyskolen BI og Co-Director ved BI Center for Corporate Social Responsibility samt leder av BI Center for Foundations. Hun har i om lag 30 år forsket i fagområdet, og i 2022 utga hun boken: «A Guide to Sustainable Corporate Responsibility – From Theory to Action» som nettopp tar for seg et holistisk syn på bærekraftig utvikling.

– Siden den industrielle revolusjonen på slutten av 1800-tallet har det vært en enorm økning i både produksjon og befolkningstilvekst. Og i 1960-årene begynte samfunnet å vurdere forholdet mellom industriell utvikling, miljøforringelse og kostnadene det påførte alle på en eller annen måte. Det var noe som blant annet medførte at FN initierte Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (WCED), senere kjent som Brundtland-kommisjonen, som ga ut en rapport i 1987 kalt Our Common Future. Derfra ble begrepet «bærekraftig utvikling» født, og siden den gangen har verden blitt stadig mer opptatt av det. Likevel fortsetter global produksjon og forbruk å vokse i en uholdbar hastighet, sier Caroline Ditlev-Simonsen.

Definisjon av bærekraftig utvikling

Hvordan vil du helt overordnet definere begrepet bærekraftig utvikling?

– Tar man utgangspunkt i FNs definisjon kan man si at bærekraftig utvikling er utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å true kommende generasjoners muligheter for å tilfredsstille deres behov. Det innebærer å ta hensyn til den økonomiske, sosiale og miljømessige dimensjonen av utvikling, og arbeide mot en balanse mellom disse tre hensyn. Definisjonen understreker behovet for å sikre at mennesker over hele verden kan leve gode liv uten å undergrave fremtidige generasjoners evne til å gjøre det samme. Det er kanskje en tendens til at mange setter likhetstegn mellom «bærekraftig utvikling» og «grønn omstilling». Men det er helt klart for snevert. Det er altså helt fundamentalt at bærekraftig utvikling omfatter alle de ovenfornevnte faktorene. Og altså samtlige 17 bærekraftmål relatert til både sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft, forklarer hun.

Utarbeid strategi for bærekraftig utvikling

I forbindelse med boken som Caroline Ditlev Simonsen har skrevet om bærekraft, har hun utviklet en syv-trinns-strategi som skal hjelpe bedrifter med å nærme seg en mer bærekraftig tilstedeværelse i verden.

– Skal man leve opp til målene om å agere bærekraftig, er det svært viktig at dette målet er forankret hos selskapets styre og toppledelse, og etterfølgende integrert i hele organisasjonen, uttaler hun, og legger til:

– Helt konkret handler det om å få oversikt over dagens situasjon via kartlegging av sosial og miljømessig påvirkning. Dernest å forta en benchmarking opp mot de 17 bærekraftsmålene og etablere et rammeverk for vesentlighetsvurdering. Etterfølgende handler det om å utvikle en bærekraftplan og testen den blant sentrale aktører og interessenter, lansere, kommunisere og implementere planen. Og til slutt rapportere om fremdriften. Og så er det veldig viktig å sikre seg at alle ansatte er involvert, og at man lærer av sine feil underveis. Hva gikk godt, hva gikk ikke så godt – og hvordan kan man da justere underveis.

Bærekraftig utvikling: fra soft-law til hard-law

– Å arbeide med en slik prosess krever selvsagt en stor innsats. Samtidig er det lønnsomt dersom man går gjennom denne prosessen på en riktig måte. I dagens næringsliv forventes det at bedrifter tar samfunnsansvar og har et bevisst forhold til både sosiale og miljømessige forhold. Fra at arbeid med bærekraft var et frivillig initiativ fra bedriftsside, ofte forbundet med forventninger fra markedet, merkevarebygging eller for å redusere risiko, altså soft-law, ser vi en overgang til hard-law. Åpenhetsloven, som stiller krav til at bedrifter har et bevisst ansvar på sosiale forhold i leverandørkjeden, er et eksempel på en slik overgang til hard-law.

Ditlev-Simonsen satt for øvrig i utvalget nedsatt av regjeringen for å utvikle dette lovforslaget som stiller krav til nærmere 9.000 norske bedrifter.