Hvordan blir fremtiden med kunstig intelligens?

Skal man være nervøs for kunstig intelligens? For at «systemet» på sikt overtar din bil, din jobb og kanskje det meste av livet ditt? Eller skal man bare glede seg over at mange ting kanskje blir enklere og mer effektivt i fremtiden?

En av dem som er i stand til å gi et kvalifisert svar på det er Luís Cruz-Filipe som er lektor og utdanningsleder for flunkende ny bachelorutdanning i kunstig intelligens på Syddansk Universitet. Cruz-Felipe har en bakgrunn fra matematikk og datalogi med en bachelor- og mastergrad fra Portugal samt en Ph.d. fra Nederland.

De seneste ti årene har han vært forsker og underviser på Syddansk Universitet. Her har han blant annet beskjeftiget seg med kunnskapsrepresentasjon som er den delen av datalogien og informasjonsvitenskapen som omfatter metoder, teknikker og verktøy til å representere og utnytte menneskers kunnskap ved hjelp av datamaskiner. Og så har han gjennom alle årene hatt en sterk interesse for kunstig intelligens.

Definisjon av kunstig intelligens

Men aller først, og for å sette tingene i korrekt perspektiv: hva er kunstig intelligens egentlig for en størrelse?

– En meget bred og enkel definisjon, som jeg ofte gir videre til mine studenter, er at «kunstig intelligens handler om å bygge dataprogrammer og systemer som oppfører seg klokt.» Det er meget enkelt sagt, og faktisk allerede problematisk. For utsagnet «oppfører seg klokt» kan tolkes og forstås på mange måter, påpeker Luís Cruz-Filipe og tilføyer:

– Vi har en tendens til å tolke noe som klokt og fantastisk hvis vi ikke selv forstår det. Om omvendt: Er det noe, vi selv har dyp kunnskap om og innsikt i, så synes vi kanskje at svarene og programmene virker «dumme». Det er helt avgjort et interessant psykologisk fenomen, og noe det er viktig å huske på når vi ber kunstig intelligens om å gi oss svar.

«Sterk» og «svak» kunstig intelligens

Innen kunstig intelligens-området snakker man ofte om såkalt «svak» og «sterk» kunstig intelligens.

– Betegnelsene er kanskje ikke helt heldige. Men «svak» kunstig intelligens dekker over noen programmer som er fokusert på et problemområde og er god til det. Det kan eksempelvis være å spille skakk. Systemet kan ikke lære andre å spille skakk, men kan selv være dyktig til å spille spillet. Svak kunstig intelligens henviser altså til en mer begrenset form for kunstig intelligens hvor en maskin er i stand til å utføre spesifikke oppgaver eller oppgavesett med en viss grad av intelligens. Men at den ikke har en bred forståelse eller bevissthet på samme måte som mennesker, forklarer universitetslektoren og fortsetter:

– På den andre siden refererer «sterk» intelligens til mer generalistiske programmer som prøver å være på nivå med mennesker. Eller kanskje til og med overgå den menneskelige intelligensen. En maskin med sterk kunstig intelligens vil kunne utføre alle kognitive oppgaver som en menneskelig hjerne kan utføre, og vil kunne utvise følelser og kreativitet. Men dette nivået av intelligens er altså fremdeles på et teoretisk plan. Et eksempel på kunstig intelligens kunne være dersom en maskin var i stand til å forklare hvordan en kake skulle bakes, for etterfølgende å gjøre det selv. Uten å ha fått det fortalt i forveien.

Bred anvendelse av kunstig intelligens

I dag har mange av våre dagligdagse produkter og tjenester allerede en høy grad av kunstig intelligens innebygd i deres system. Men ifølge forskeren er langt de flest eksemplene imidlertid grunnleggende basert på «svak» kunstig intelligens.

– Eksempler kan være apper på mobiltelefonen din, ansiktsgjenkjenning på din mobil, anbefalinger av programmer du skal se på strømmetjenester. Og så selvsagt den meget omtalte ChatGPT som alle snakker om for tiden. Det er imidlertid interessant at de første chatbotene kom på markedet allerede på 1960-tallet. Det var selvsagt meget enkle versjoner av dagens systemer som har tilgang på store databaser og teknikker til å analysere store datamengder, sier han.

Men er det eksempler på kunstig intelligens som begynner å nærme seg noe som er mer enn bare «svak» kunstig intelligens?

– Eksempler på kunstig intelligens-systemer som kan litt mer er eksempelvis programmer som kan hjelpe med til å diagnostisere sykdommer og utarbeide busskjøreplaner basert på gjenbruk av kjøreplaner i andre byer. Her nærmer vi oss noe som er litt mindre «svak» kunstig intelligens – altså noen programmer som kan litt mer enn bare å løse helt spesifikke oppgaver. Men vi er fremdeles langt fra å ha systemer som klarer å tenke selvstendig.

 

Kunstig intelligens utfordrende på flere nivåer

Ifølge Luís Cruz-Filipe er det ikke rart at vi ofte blir imponert over hva våre programmer, systemer og ting «kan», men fra et forskingssynspunkt ser han også utfordringer og begrensninger.

– Vi skal diskutere kunstig intelligens mer, og diskutere hvordan vi definerer kunstig intelligens. Og så er det utfordringer på flere nivåer. Fra mitt perspektiv som forsker, så tror jeg at det er noen retninger innen kunstig intelligens som vi glemmer – fordi de ikke umiddelbart kan forklares og anvendes.

I tillegg mener jeg at et system som eksempelvis ChatGPT er bekymrende. Umiddelbart kan man bli imponert over tekstene og hva den klarer å skrive i så god kvalitet. Men disse tekstene kan både være sanne og falske. ChatGPT forstår ikke hva den sier eller gjør – og det er en fundamental mangel hos systemet. Det er oss mennesker som setter rammene for den atferd. Og noen gange tror vi mennesker for mye på det den spytter ut. Det krever oppmerksomhet, og så er det en rekke etiske spørsmål knyttet til dette. I ytterste konsekvens kan systemene bli farlige dersom vi bruker dem til å treffe beslutninger om menneskers liv.

 

Problematisk med chatbot

Et annet eksempel på systemenes evne – eller kanskje nærmere mangel herpå – er ifølge vår kunstig intelligens-ekspert når chatboter blir brukt av bedrifter til å gi automatiske chat-svar.

– Veldig mange bedrifter oppretter chatfunksjoner som erstatter menneskelige svar med svar fra en chatbot. Selvsagt for å spare penger. Men ofte er disse chatbotene ikke i stand til å løse kundens problemer – med mindre det er et meget trivielt problem. En ting er ufarlige ting. Men dersom man begynner å benytte systemene til å ta alvorligere beslutninger, eksempelvis i forhold til om en person skal ha offentlig støtte eller ikke, kan det veldig raskt bli problematisk.

Fremtidens jobbperspektiver for kunstig intelligens

Men hva er fremtidens perspektiver for bruken av kunstig intelligens? Kommer det til å endre den måten vi lever og jobber på markant?

– Jeg vet det ikke – det er en meget filosofisk diskusjon. Overordnet kan man dele mennesker i to grupper: dem som mener at vår hjerne er en komplisert datamaskin, og derfor tror at kunstig intelligens vil bli i stand til å agere som mennesker. Andre mener at vi mennesker er noe mer. At vår kreativitet og særhet gjør oss til noe spesielt som ikke kan erstattes.

Uansett tror jeg at vi har sett hvor stor forskjell kunstig intelligens kan gjøre for oss, og at det vil fortsette. Om 50 år vil vi nok ha funnet en måte å jobbe med kunstig intelligens på, slik at det blir en del av vårt liv. Men jeg tror ikke at utviklingen vil foregå så raskt som vi tror. For det er noen etiske dilemmaer vi skal ta stilling til underveis, sier Luís Cruz-Filipe.

 

En overdrevet profeti

Han ser for seg en fremtid hvor kunstig intelligens vil kunne bidra innen helsesektoren. Blant annet med mer effektiv behandling av demens, ensomhet og depresjoner. Hvor flere av legenes og sykepleiernes oppgaver kan erstattes av maskiner. Men også at en lang rekke transportsystemer kommer til å bli effektivisert ved hjelp av kunstig intelligens.

Er vi da mange som vil miste våre jobber?

– Jeg tror at det er en overdrevet profeti. Jeg er vokst opp med advarsler om at datamaskiner vil erstatte oss alle og våre jobber. Det er mange jobber som er forsvunnet, men det er også mange nye som er kommet til. Systemene skal utvikles og vedlikeholdes, og det er riktige mennesker som kan det. Kunstig intelligens er i stand til å gjøre vårt arbeid enklere. Det krever imidlertid samtidig at det er mennesker som ser på systemenes svar og vurderer disse.

 

Kunstig intelligens i styrerommet

Avslutningsvis har Cruz-Filipe et godt råd til dagens ledere og styremedlemmer som selvsagt har et overordnet ansvar for å lede utviklingen innen kunstig intelligens.

– Viktigst av alt er det at ledelsen sørger for å ha noen i deres organisasjon som virkelig forstår kunstig intelligens. Som også forstår de etiske spørsmålene forbunnet hermed. Risikoen for at man anvender det feil er størst dersom man hopper for raskt på ny teknolog som man ikke forstår til bunns. Det krever også videreutdanning av ledere og styremedlemmer, slik at de forstår hva dette kan og ikke kan, sier han og avslutter med et viktig budskap:

– For litt tid siden traff jeg en person som sa noe klokt: Du skal ikke behandle din chatbot som din sjef, men som din assistent. Så kontrollerer du den, og den ikke deg. For det er den simpelthen ikke klar til enda.