Kvinner i ledelsen gir kroner i kassen

Fordelingen av menn og kvinner i toppen av næringslivet og andre maktfulle posisjoner kan fremdeles sette gang i følelsesladede debatter om likestilling. For selv om flere undersøkelser peker på at høye hæler er blitt mer vanlig i ledergruppene, så er det fremdeles langt flere menn enn kvinner i lederposisjoner og styrer. Og det er ikke kun en ideologisk problemstilling. Flere kvinner i ledelsen kan ganske enkelt betale seg på bunnlinjen.

Hvis du leser med her på LederBloggen er du med overveiende sannsynlighet … en mann. Faktum er i alle fall at det fremdeles er langt flere menn enn kvinner i næringslivets topposisjoner og styrer.

 

Tre kvinnelige styreledere i 200 styrer

I slutten av 2017 kartla en av våre samarbeidspartnere, Board Network, styrelederne i Danmarks 200 største bedrifter. Tre av disse var kvinner. 3!

 

I Norge er andelen av kvinner med styreposter imidlertid noe høyere grunnet det lovmessige kravet om at det som minimum skal være en kvinne- (og manne-) andel på 40 prosent i de norske ASA-selskapenes styrer. Når det dreier seg om andelen av kvinner på toppledernivå er det ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) imidlertid bare syv prosent av de norske topplederne som er kvinner – så selv i «likestillings-Norge» er det så absolutt fremdeles utfordringer på området.

 

Tidligere denne måneden presenterte en av våre andre samarbeidspartnere, den sveitsiske business-skolen IMD, nærmere betegnet IMDs World Competitiveness Center, en status over utviklingen i andelen av kvinner i henholdsvis styrer, parlamenter og R&D-stillinger over hele verden fra 2006 til 2016. Det overordnede bildet viser at andelen av kvinner innen disse tre områdene er økende, men at det fremdeles er lang vei til reell likestilling mellom kjønnene på maktens fjell. Du kan se artikkelen her.

 

Artikkelen fra IMD Competitiveness Center understreker også at første prioritet alltid bør være kvalifikasjoner frem for kjønn. Det gir selvsagt mening. Og allikevel … For selvsagt er kvalifikasjoner og kompetanser avgjørende, uansett om vi snakker kvinner eller menn. Men flere undersøkelser viser at kvinner i toppledelsen og styret har stor innflytelse på bedriftens profitabilitet. Det kommer jeg tilbake til om et øyeblikk.

 

Slik ser vi utviklingen

Hos Scandinavian Executive Institute ser vi at andelen av kvinner på de danske forløpene av vår styreutdanning, Executive Board Programme, ligger på 15-20 prosent. Det tilsvarer om lag den andelen av kvinner som rent faktisk sitter i styrer i danske bedrifter. På de norske forløpene av utdanningen er kjønnsfordelingen derimot om lag 50-50, så her opplever vi en klar tendens til at antallet av kvinnelige styremedlemmer er økende.

 

Det har selvsagt sammenheng med de lovmessige kravene i Norge, og jeg mener at vi i Danmark bør la oss inspirere av nordmennene. Jeg er ikke tilhenger av å lovgive omkring en fast fordeling av menn og kvinner i styrer. Men jeg er tilhenger av, gjerne lovmessig, å tvinge bedrifter av en viss størrelse til som minimum å ta stilling til fordelingen. Bedriftene bør ganske enkelt forholde seg til, og offentliggjøre, hvor mange kvinner, og hvor mange menn, de tilstreber å ha sittende i deres styrer.

 

Og så tilbake til lønnsomheten. For min holdning er ikke først og fremst rotfestet i ideologi, men i ren og skjær økonomi.

 

Sammenhengen mellom kvinnelige sjefer og lønnsomhet

I 2016 foretok The Peterson Institute for International Economics en global undersøkelse av ikke mindre enn 21.980 bedrifter i 91 land. Undersøkelsen viste at nesten en tredjedel av bedriftene ikke hadde noen kvinner i verken toppledelsen eller styret. 60 prosent hadde ikke et eneste kvinnelig styremedlem, 50 prosent hadde ingen kvinner i toppledelsen og bare fem prosent hadde en kvinnelig CEO.

Men like interessant er det at undersøkelsen viste en tydelig sammenheng mellom antallet av kvinner i toppledelsen og styret og bedriftens profitabilitet. De bedrifter som hadde kvinnelige sjefer på C-nivå (eksempelvis CEO, CFO og COO) og kvinnelige styremedlemmer tjente ganske enkelt flere penger enn de bedriftene hvor topposisjonene bare var besatt av menn. Du kan lese mer om undersøkelsen fra The Peterson Institute for International Economics og laste den ned her.

 

Også Det Internasjonale Valutafondet (IMF) lagde i 2016 en stor analyse av kvinnelige toppsjefers innflytelse på lønnsomheten. IMF analyserte to millioner bedrifter i 34 europeiske land, og konklusjonen var klokkeklar: Flere kvinner i toppledelsen forbedrer bunnlinjen. Helt konkret viste undersøkelsen at bedrifter med kvinner i toppledelsen og styret har en markant høyere rentabilitet. Hvis én mann i toppledelsen erstattes av én kvinne, så er bedriftens lønnsomhet opp mot otte prosent bedre.

Du kan lese mer om IMF’s analyse her og i IMF-direktør Christine Lagardes eget blogginnlegg.

 

Hva er det, kvinner kan (og menn ikke kan)?

De to undersøkelsene, jeg omtalte ovenfor, gir ikke umiddelbart noen forklaring på hvorfor det er en sammenheng mellom kvinner i toppledelsen og tallene på bunnlinjen. Men det er heldigvis andre undersøkelser som antyder en sammenheng. Det er nemlig en rekke kompetanser som kvinner typisk er betydelig sterkere på enn menn. Og det er kompetanser som i høy grad har innflytelse på bedriftens utvikling, vekst og inntjening.

 

I 2014 undersøkte den amerikanske konsulentbedriften Zenger Folkman 200.000 medarbeidervurderinger av 16.000 ulike ledere. De kvinnelige lederne skåret høyere enn de mannlige på 10 av de 16 ulike ledelseskompetansene som undersøkelsen omfattet. Det gjaldt eksempelvis initiativrikdom, samarbeidsevner, resultatorientering og endringsledelse. Du kan lese mer om Zenger Folkmans undersøkelse her.

 

En studie foretatt av tre amerikanske professorer for Hay Group fra 2011 til 2015 blant 55.000 næringslivsfolk i 90 land viste, at kvinner er sterkere enn menn når det gjelder emosjonelle kompetanser. Overordnet sett er kvinner mer empatiske, konsensussøkende og inkluderende i deres lederstil. I undersøkelsen så de tre professorene også nærmere på menns og kvinners evne til å utnytte de emosjonelle kompetansene, og hvordan de løfter organisasjonen.

 

Kvinner skårer markant høyere enn menn på myke parametere som empati, selvinnsikt og samarbeid, og de parameterne har en betydning for en leders evne til å fastholde medarbeidere. Ledere med en høy grad av selvinnsikt i egne evner er mer effektive når det gjelder å skape trygge forhold i organisasjonen. Medarbeiderne har ganske enkelt lyst på å bli i lenger tid, fordi det i høyere grad blir gitt plass til deres idéer og forslag. Du kan lese mer om studien fra Hay Group her.

 

Andre undersøkelser peker på at kvinner er langt bedre til å ta imot feedback enn menn, noe som gir anerkjennelse og lojalitet fra medarbeiderne.

 

Hvis du er nysgjerrig, så dykk selv litt ned i dokumentasjonen i form av de links, jeg har lagt inn i artikkelen. Og se deg eventuelt selv om på din egen ledelsesgang og i ditt eget styrelokale, og overvei fordelingen mellom menn og kvinner. Kanskje er bedriften din én av dem som trenger en kjønnsoppdatering?

 

Jeg er grunnleggende enig i at det til enhver tid bør være kompetanser og kvalifikasjoner som er avgjørende for, hvem som får ledelses- og styrepostene. Men jeg tror fremdeles at mange bedrifter med fordel kunne gjøre en ekstra innsats for å tiltrekke flere kvalifiserte kvinnelige ledere. Hva mener du? Er du enig?

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Post comment