Ryddighet er det nyeste business-buzzword

De kommer opp med jevne mellomrom og ut av det blå. De buzzwords som alle i ledelseslokalene og styrerommene snakker om for en stund, og som før eller senere blir å finne i tittelen på minst en bok du bare må lese. Og så forsvinner de ofte like raskt igjen.

Sosial ansvarlighet og miljøpolitikk er ikke nok

Jeg tør godt våge å si at årets business-buzzword ryddighet  2018 blir ett av de langtidsholdbare. 2018 blir året hvor det for alvor kommer på mote, også for bedrifter, å oppføre seg ordentlig, ryddig og ta ansvar. Ikke bare for medarbeiderne og aksjonærene, men for en langt bredere krets av interessenter. For miljøet, klimaet, samfunnet, ja alt det som i virkeligheten er vårt felles ansvar. I 2018 slår det for alvor gjennom at det også er bedriftenes ansvar. Eller kanskje særlig bedriftenes ansvar.

Kanskje tenker du nå: «Ja, men slik har det jo alltid vært. Selvsagt skal man oppføre seg ordentlig og ryddig – også som bedrift. Og selvfølgelig skal man ta ansvar for det samfunnet og den verden man er en del av. Det har vi da også skrevet mye om i våre politikker om sosial ansvarlighet og miljø som vi offentliggjør hvert eneste år.»

Og det er veldig fint. Men det er ikke lenger nok. I fremtiden skal det mer til, og det skal mer handling bak ordene. Ikke bare for å redde verden, men for å overleve som bedrift. For hvis du ikke oppfører deg ordentlig og tar et aktivt miljø- og samfunnsansvar, så vil både kunder, samarbeidspartnere og medarbeidere, spesielt de kommende, snu ryggen til deg.

Jeg vet godt at det høres voldsomt ut, og det kan også godt være at jeg setter det hele litt på spissen. Men jeg er ikke alene om den grunnleggende oppfattelsen.

Kapitalforvalter tror ikke kun på profitt

BlackRock er verdens største kapitalforvalter med ansvar for aktiver og investeringer for 6,3 billioner dollars. Så når BlackRocks CEO, Larry Fink, offentliggjør sitt årlige «Letter to CEOs», så blir det både lest og bemerket. I år ble det ekstra bemerket.

Man skulle tro at brevet ville handle om å maksimere profitt og optimere avkast på de investeringene og formuene som BlackRock forvalter. Men i år er overskriften på brevet: «A sense of purpose» – fritt oversatt «en følelse av formål».

I brevet skriver Fink at bedriftene ikke lenger kan nøyes med å levere økonomiske resultater, men også er nødt til å levere positive bidrag til samfunnet. Bedriftene må, skriver han, være til gagn for alle stakeholders, både aksjonærer, medarbeidere, kunder og det samfunnet de er en del av.

Man kan med rette angripe Larry Fink for ikke å være spesiell konkret og kanskje også argumentere for at han og BlackRock selv har et stykke vei å gå før de kan betegnes som eksponenter for det han skriver om. Men det endrer ikke ved at det ligger et klart signal i det.

Verden har bruk for ryddighet og ryddige bedrifter

En av grunnende til at bedrifter er nødt til å påta seg et større og bredere ansvar i fremtiden er at verden står overfor utfordringer som all verdens regjeringer ikke kan løse alene. Klimaendringer, større ulikhet i verden, væpnede konflikter og flyktningestrømmer – for bare å nevne noen få, men enorme utfordringer og problemer som truer den verden vi kjenner.

Vi kan ikke overlate løsningene til folkevalgte forsamlinger og tunge byråkratier alene. Akkurat som enkeltpersoner og velgjørende organisasjoner er bedrifter også nødt til å bidra. Ikke nødvendigvis økonomisk, men ved å handle ansvarlig og oppføre seg, ja … ryddig. Sosial ansvarlighet og miljøpolitikk gjør det ikke alene. Det skal klare målsetninger og handlinger bak.

Kundene krever ryddighet og ansvar

Og hvis du ikke blir tilstrekkelig motivert av tanke om å være med på å redde verden, så er her et kanskje litt mer håndgripelig argument for å gjøre det likevel: Kundene dine krever det.

Uansett om du er en BtB- eller en BtC-bedrift, så har kundene og samarbeidspartnerne dine i økende grad en forventning om at bedriften din tar aktive samfunns- og miljøhensyn, og i det hele tatt oppfører seg ordentlig og ryddig. Forbrukerne anno 2018 kjøper bedriften bak produktene i minst like høy grad som de kjøper selve produktene. De kjøper de hensyn du tar til produsenter, underleverandører, miljøet, klimaet og verdensfreden. De kjøper ryddighet.

Og det er kontant avregning hvis det skulle komme frem at det du selger er produsert under dårlige forhold av underbetalte barnearbeidere. Eller hvis det skulle komme frem at den bedriften som leverer råvarene dine driver rovdrift på regnskogen eller leder ut giftige stoffer i naturen. Du er nødt til å ha styr på hele forsyningskjeden, for det er deg og bedriften din forbrukeren stiller til ansvar.

Et aktuelt eksempel på en bedrift som er kommet i voldsom motvind blant forbrukerne for ikke å ta et aktivt ansvar er det amerikanske fraktfirmaet Federal Express (FedEx). I motsetning til mange andre store bedrifter unnlot FedEx å ta avstand fra den maktfulle National Rifle Association (NRA) etter det seneste skoleskyteriet i USA. Det har medført en massiv kampanje mot bedriften på sosiale medier i hele USA.

Dine kommende medarbeidere

Et er at kundene dine krever ryddighet. Det gjør dine kommende medarbeidere i høy grad også. Den generasjonen av ungdommer som i disse årene er på vei ut på arbeidsmarkedet, og dermed i bedriften din, er i høy grad drevet av ambisjoner om å gjøre en forskjell. Ikke bare for den bedrift de blir ansatt i, men for hele verden.

Flere undersøkelser viser at ungdommen er mer opptatt av å gjøre en forskjell i forhold til de føromtalte utfordringene verden står overfor, enn de er av å tjene penger. Det kan du selvfølgelig velge å riste på hodet av og tenke: «De blir nok klokere når de reiser seg fra skolebenken og trer ut i den virkelige verdenen». Men hvis jeg var deg, så ville jeg ikke regne med det. Jeg ville i stedet begynne å forberede meg på det ved å bli mer konkret og mye mer tydelig på hvordan bedriften min vil gjøre en forskjell og ta et aktivt ansvar i samfunnet. Ellers risikerer du innen lenge å stå med tomme kontorlokaler og produksjonshaller.

Hva er det så bedriftene skal gjøre?

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke har en fiks og ferdig plan klar. Jeg kan ikke fortelle deg presist og konkret hvordan nettopp bedriften din bør ta det ansvaret jeg plederer for at dere blir nødt til å ta. Men sosialt, samfunnsmessig og miljømessig ansvar bør være en integrert del av både det strategiske og taktiske arbeid i bedriftene. Og det betyr at emnene skal stå høyt på både styrets og toppledernes dagsorden.

Det stiller krav til ledelsen om å kunne se bedriftens rolle i et større perspektiv. Fremtidens beslutninger kan ikke alene baseres på rasjonelle og velkjente modeller og metoder. De er nødt til i høyere grad å ta høyde for både de nære interessentene og de mer perifere. For i en tid hvor alle har en holdning til alt – og kan publisere den holdningen som det passer dem – er de perifere interessentene ikke lenger så perifere.

De sakene som kan skape store problemer for en bedrift er ikke nødvendigvis basert på fakta, men kan likevel være emosjonelt drevet. Derfor skal bedriftene også kunne mønstre og utvise empati, og det stiller krav til dem om at de er nødt til å være drevet av en historie som «holder vann».

Fremtidens bedrifter

Fremtidens bedrifter skal være drevet av langsiktede, bæredyktige formål. Både økonomiske, sosiale og miljømessige. Og de skal stå på mål for det. Ellers mister omverdenen tillitten til dem på et eller annet tidspunkt.

Spørsmålet for ledelsen i fremtiden er ikke kun hvor mange penger bedriften tjener, men i like høy grad hvordan den gjør det.

Når jeg reiser emnet her uten å ha en fasitliste for hvordan vi konkret griper det an i bedriftene, så skyldes det i høy grad fordi jeg gjerne vil høre dine tanker og input til emnet. For det første om du grunnleggende er enig eller uenig i mine betraktninger, men i minst like høy grad hvordan dere takler utfordringen i bedriften din. Eller hvordan dere har tenkt å gjøre det. Uansett, så tror jeg ikke vi kommer utenom. Så la meg høre fra deg …