Hvilke utfordringer anser skandinaviske styremedlemmer som styrets største utfordringer i 2020 og de kommende årene? Det gir undersøkelsen Global Board Survey 2020, som nettopp nå er under utarbeidelse av nettverksorganisasjonen Board Network, et veldig godt innblikk i.
En helt ny «megatrend» rykker direkte opp på 1. plassen. Se hvilken, og få innblikk i de øvrige resultatene fra den flunkende nye undersøkelsen her.
Ny megatrend på 1. plassen
Et av de hovedspørsmålene som styremedlemmene svarer på i undersøkelsen handler om hvilke megatrender de forventer vil ha størst innvirkning på samfunnet og økonomien de kommende tre årene.
Jakob Stengel, Board Network
– Akkurat nå er det tre megatrender som tegner et klart bilde av hva styremedlemmer i Skandinavia er aller mest opptatte av. To av disse megatrendene, disruption eller eksponentielle teknologier samt geopolitiske utfordringer, har også tidligere vært på topp-3-listen. Men en megatrend er helt ny, og rykker direkte opp på førsteplassen i år: Klimaendringer. Klimaendringer har aldri vært rangert høyere enn på en 4. plass, så her har det virkelig skjedd en markant holdningsendring, forklarer Jakob Stengel, gründer av og styreleder i Board Network.
Undersøkelsen avdekker i tillegg hvilke spesifikke «board-trender», altså hvilke endringer internt i styrets dagsorden, som styremedlemmene anser som værende aller viktigst de kommende tre årene.
– Det har vært en klar nummer en og to de senere årene som også i år rangerer høyest, nemlig digitalisering eller digitale komiteer samt fokus på bæredyktighet. Siste års nummer fire er imidlertid rykket opp på tredjeplassen. Den omhandler endringer i den etiske standarden som omverdenen forventer utvist av styret. Årets nummer fire dreier seg om mer fokus på forretningens fremtid, og mindre fokus på kontrolloppgaven, uttaler Jakob Stengel.
Sammenheng mellom interne og eksterne utfordringer
Undersøkelsen avdekker i tillegg en rekke helt spesifikke og umiddelbare utfordringer som de skandinaviske styremedlemmene mener at de står overfor i en 12-måneders-perspektiv.
– Disse utfordringene deles opp i et internt og et eksternt perspektiv. De største eksterne utfordringene relaterer seg til konkurransebildet, og nummer to til teknologi og digitalisering. På den interne fronten er det klart største problemet relatert til strategi, og på en 2.-5. plass kommer HR, innovasjon/R&D, salg og likviditet. Strategi og salg er nok et speilbilde av den eksterne utfordringen knyttet til konkurransebildet, og utfordringene med innovasjon. R&D er nok speilbildet av teknologi og digitalisering, utdyper Stengel og fortsetter:
– Disse forholdene blir kombinert med at vi også spør om hvordan styremedlemmene vil vurdere deres eget styres forståelse av en rekke underpunkter. Og her er det to ting som skiller seg markant ut. For det første innovasjon og R&D, og for det andre HR og talent-management. Det er interessant på den måten at vi her står med to fagområder som styremedlemmene opplever at de er dårligst rustet til. Samtidig er det også er blant de største interne utfordringene.
Klamrer seg til taburetten
Men hvordan kan styrer benytte undersøkelsens resultater?
– Ved å forholde seg aktivt til resultatene. Ved å vurdere om de kanskje selv burde se nærmere på listen med de største og viktigste utfordringene. Dersom man hviler mindre på laurbærene og ikke bare fokuserer på å «reparere» det som er feil, men i høyere grad benytte muligheten til å se på hvordan man kan forbedre noe «godt» til noe «fremragende», så kan man komme langt. For mange styrer handler det kanskje om fokus på kompetanseutvikling og på å oppgradere seg selv. Det kan eksempelvis være med en executive-utdanning innen styrearbeid, digitalisering eller cyberrisks. Og noen styrer kunne med fordel se innover og vurdere sammensetningen i styret. Ta en sjekk av om samarbeidsformen er blitt for statisk, påpeker han og fortsetter:
– Skal jeg bringe det hele litt opp i helikopterperspektivet, så er det dessverre en tendens til at danske styrer generelt er for tradisjonsbundne og konservative. Noen styrer er litt for selvsupplerende grupper som klamrer seg til taburettene. Det kan det være visse utfordringer i.
Bedre i Norge og Sverige
Han viser til at man i Norge har Sverige har klart å få en kvinneandel i styrene på henholdsvis 39 og 35 prosent . I Danmark er denne på 19 prosent. I tillegg benytter Norge og Sverige – i motsetning til Danmark – seg av såkalte «nomineringsutvalg». Det er noe som fordrer en større diversitet i styret – ikke bare i et kjønnsmessig perspektiv.
– Det kan godt tenkes at homogenitet er bedre i krisesituasjoner. Det gjør det enklere å bli enige og eksekvere raskere. Men på sikt vil diversitet medføre bedre risikostyring og økt innovasjon. På et punkt ser jeg imidlertid en forbedring i Skandinavia generelt. Det dreier seg om at man de siste ti årene er blitt bedre til å inndra en mer funksjonsmessig diversitet. For ti år siden bestod et styre ofte av fire CEOs, en CFO og en jurist. I dag ser vi mange flere folk med kunnskap innen eksempelvis markedsføring, digitalisering, salg og supply chain. Et mangleområde i mine øyne er imidlertid HR. Det undrer meg at man ikke går mer målrettet etter styremedlemmer som har HR-kompetanser, avslutter Jakob Stengel.