LEDERROLLEN I KRISETIDER: Ifølge INSEAD-professor Andrew Shipilov er det ikke tvil om at Korona-krisen i særdeleshet er en krisetilstand for hele verden.
– Jeg tror at 9/11 er et sammenliknbart sjokk. Før dette tidspunktet ville det vært vanskelig å tro at et fly kunne fly inn i bygninger. I desember var det vanskelig å tro at denne globale pandemien kunne utvikle seg så raskt. Etter Covid-krisen kommer verden ikke til å bli den samme, er den klare meldingen fra Andrew Shipilov, før han fortsetter:
– Når jeg går ned gaten i min lille franske landsby med bagetter som er laget av fransk mel, tenker jeg at mat- og medisinforsyninger burde bli enormt viktige for landene etter denne krisen. Vi har opplevd at landegrensene plutselig kan stenge. Og da blir det enda viktigere å ha bønder som produserer matvarer, og medisinalbedrifter som produserer medisiner og masker. Den globale handelen vil etter hvert ta seg opp igjen. Men fremadrettet vil nasjonalstatens rolle unektelig bli mye viktigere, forutser han.
Lederrollen i krisetider: Kriseledelse skal forberedes
Ifølge INSEAD-professoren står man i en vanskelig situasjon som leder, hvis ikke man i forveien har lagt planer for eventuelle kriser. Ledere bør nemlig i aller høyeste grad sørge for å bemyndige deres ansatte, slik at de er klarer til å håndtere kriser og uforutsette begivenheter.
– Det betyr at man bør ha skapt et tverrfaglig kriseledelses-team som er i stand til å koordinere aktiviteter mellom de ulike avdelingene eller forretningsenhetene. Det er vanskelig å lage store planer når krisen først har innfunnet seg, og derfor bør organisasjoner være velforberedte. Og så bør lederne innse at de ikke er feilfrie, og at de bør være meget oppmerksomme på å lytte til andre – både de svake og de sterke signalene.
Lederrollen i krisetider – vær ærlig – og gi håp
Et av de elementene som Shipilov fremhever som meget viktig, er lederens måte å kommunisere med sine ansatte på.
– Ledere bør helt klart kommunisere «sannheten», uansett hvor smertefull den måtte være. Det er ingen grunn til å pynte på situasjonen, men samtidig bør lederne også gi håp til de ansatte. Det kommer en tid etter Covid-krisen, og den bør organisasjonen også være klar til, fremhever han.
Vanligvis er vi vant til å kommunisere «ansikt-til-ansikt». I disse tidene, hvor veldig mye av kommunikasjonen og ledelsesarbeidet foregår i form av distanseledelse, kunne man foranlediges til å tro at ledere kanskje skulle lede på «andre måter».
– Jeg tror faktisk ikke at de to formene for ledelse er forskjellige. Vi bør fremdeles være ærlige og gi håp. Jeg tror at verden er mye bedre forberedt på denne krisen enn vi ville ha vært for 20 år siden. Vi er i stand til å kommunisere via diverse plattformer som gjør oss i stand til å jobbe på distansen. Forestill deg å undervise over telefonen i 1990, eller å overvåke it-infrastruktur hjemmefra i 1985. Men selvsagt er verden blitt mye mer kompleks, og evnen til å håndtere denne kompleksiteten er enda viktigere nå enn den var tidligere.
Les også artiklen Ledelseskommunikasjon i krisetid
Diversitet er svaret
Som leder i en krisetid bør man, ifølge INSEAD-professoren, være forberedt på at alt kan «gå galt». Men han fremhever også at et konkret element er av enorm betydning. Det handler om diversitet.
– Vær meget oppmerksom på diversiteten av de menneskene du omgir deg med: Diversitet med henblikk på idéer, perspektiver, funksjoner, kjønn osv. Bare dersom du sørger for å omgi deg med teams som representerer diversiteter, vil du være i stand til å håndtere og overvinne krisen.
Han mener imidlertid ikke at vi trenger å se langt tilbake i historien for å finne gode eksempler på ledere i krisetider.
– Det ville selvsagt vært fristende å nevne store navn som Steve Jobs og John F. Kennedy som gode eksempler på ledere som har håndtert store kriser suksessfullt. Men jeg tror faktisk at de beste eksemplene på krise-lederskap er de nåværende handlingene fortatt av kvinner og menn over hele kloden som leder helsesektoren nettopp nå. De utviser en fantastisk dedikasjon og innovasjonsevne, samtidig som deres eget liv og helbred er i fare. De beste tilfellene av krise-lederskap er derfor sannsynligvis ikke dem vi kommer til å lese om i næringslivspressen, avslutter Andrew Shipilov.